Nå prater jeg ikke om merkeklær og sko, men om datamaskiner. Skal man overleve på den videregående skolen etter kunnskapsløftet, må man nesten ha en laptop. Det er fakta, selvom ingen vil innrømme det. Nesten i hver time får vi beskjed om å gå inn på en internettside. På skolen min er 9 av 10 dataer ødelagt, og hvis vi skal få med oss noe må vi bruke vår egen. Dessuten får vi lov til å sitte med dataen i timer og ta notatene på den, nope som effektiviserer arbeidet mye.

Langt i fra alle har bærbar, mange har rett og lett ikke råd, selvom dette ikke er tilfelle i min klasse der tre av foreldrene i klassen sto på formuetoppen i klassen og 20 av 27 har bærrbar. Hva skal staten gjøre med det? Det er de som har lagt opp til at mer og mer av læringen skal over på dataen.
Dette lover ikke godt, med tanke på at fler og fler får gjeld, og en god data koster 7 000…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg kan angre med. Og tro meg, det er faktisk noe jeg gjør. For en tid tilbake gikk jeg til innkjøp av en PC. Dette primært fordi jeg ville spille med kompisene mine og bruke den til media og skolearbeid. Den har tjent meg flott, og gjør det fortsatt, men noen dager i uken kjenner jeg fortsatt at magen min vrenger og vrir seg og jeg har mest lyst til å sette meg ned  på gulvet og ta en liten gråt.

To dager i uka er jeg nemlig på jobb, på Eplehuset. Ikke en fruktbutikk, men den beste Applebutikken i Norge<3.
Jeg jobbet der i arbeidsuka for to år siden(Da hadde jeg en gammel mac), og etter det lkjøpte jeg en PC(da var PCen uslåelig på pris(det er den ikke nå). Nå får du en fet MacBook til under 10.000 kroner, og den er verdt pengene. Du får flott funksjonalitet på alt innen media og kamera og hele pakka. Kom på besøk da vel:D

Nå ble dette kanskje preget av noe reklame for produsenten Apple, men siden jeg er ansatt såh skriver jeg det allikkavell:P

Tips oss hvis dette innlegget er upassende