Enkelte journalister langer ut mot ungdommens bruk av SMS-språk og spår dommedag for det norske språk når dagens tenåringer er de som skal bringe arven videre. Når jeg nå skal argumentere mot alt dette, sliter jeg med å finne ut hvor jeg skal begynne. Det er mye å ta av.
"JUBLET VILT: Gary Neville" (edit: hadde jeg ikke hatt en alkoholisert norsklærer, ville jeg visst at dette altså ikke er en feil), "Filmen har blandt annet fått terningkast seks i VG.", "Når programmet først starter, blir du bedt om å fylle inn brukernavn og passord. Det har du ikke enda.". Finn tre feil. Alle disse sitatene er hentet fra et kjapt søk på VG Nett, feilene er skrevet av journalister. Yrkesgruppen med det norske språk og snusk som hovedgeskjeft. Det er deres ord som blir lest av over én million lesere hver eneste dag, ord som for nordmenn flest antar er det riktige. Det finnes andre eksempel også (eksempelvis han/ham og kommaregler).
Så: Hvorfor denne klappjakten mot "ungdommens språk"? Jo, man kan visst se spor av de umiskjennelige forkortelsene i norsk-stiler, som igjen bare må være et tegn på at når dagens fjortenårige Tone Sættem’er skal signere sine ekteskapspapir, undertegner med "2ne Zm". Det kan da vitterlig ikke være unntak som bekrefter regelen om at norsk ungdom generelt har blitt mer fokusert på vårt fagre språk.
Da dukker jo spørsmålet om hva som ødelegger mest opp. SMS-språket, som fører til at våre svakeste elever skriver "Dette gjorde jg i fjor" i stedet for "Dette gjorde jeg i fjord", eller journalistene, som driver med vranglære.