Debatten om nettvettregler i Aftenposten har vært underlig. Jeg utfordret Kunnskapsministerne til å gå igjennom nettvettreglene fordi jeg mente de var unyanserte.
-
Nettreglene er ikke i harmoni med det vi forbinder med digital kompetanse i skolen, da de ikke integrerer virkeligheten delingskulturen representerer. Reglene kan derfor virke som barrierer på utviklingen av digital kompetanse i skolen.
-
Nettreglene tar heller ikke hensyn til at barn i ulik alder har forskjellige behov og kompetanse.
-
Det er også problematisk at nettreglene oppfordrer til anonymitet som hovedregel, når det faktisk kan bidra til mer uansvarlig og farlig atferd, samt falsk trygghet.
Hovedregelen må være at barna er den de er, og kun anonym når dette er nødvendig, i hvert fall etter fylte 10-12 år. Debatten viser hvor komplekst spørsmålene om personvern på nettet er. Mitt poeng er også at man skal tenke seg godt om når man publiserer informasjon på nettet, enten det er om andre eller seg selv. Men, jeg mener at man i større grad gjør gjennomtenkte valg når man får lov til å være den man er.
Barn må læres opp til å beherske sin omgang på nettet, være seg selv og ta ansvarlig valg tidlig, ikke etter at de er fylt 18 år. Bare slik kan vi unngå å få ett søplete internett med ansiktsløse sjeler hvor ingen tar ansvar for egne handlinger. Internett har imidlertid endret seg i retning av mer synlighet og åpenhet de siste årene. Nettreglene slik de er i dag var kanskje derfor hensiktsmessige på 90-tallet, men fungerer ikke like godt i dag.
Merkelig nok blir mitt innlegg møtt med hoderystende kritikk fra organisasjonen Redd barna og Tryggbruk med at jeg er unyansert. En nyansering og presisering av eksisterende nettregler er altså unyansert (?). Redd barna hevder at mine forslag ikke henger på greip fordi mine forslag kan føre til at barn publiserer nakenbilder med navn og adresse under, mens. Tryggbruk nærmest later som om de ikke har noen nettvettregler, når de faktisk har noen – så ser jeg ikke ”sammenhengen reglene brukes i”. Har du hørt.
Redd barna ville heller ikke møte meg til debatt i P4 I dag kl. 16.30,de mente at dette nå var utdebattert, i følge P4 selv.
De som ønsket debatt var BarneVakten og Øysteing Samnøen. BarneVakten, er faktisk den eneste av organisasjonen som har møtt mine innspill med konstruktive tilbakemeldinger og dialog. De skjønner at dette er gode tanker i de godeste tjeneste. De mener å se at jeg har noen innspill som faktisk kan bidra til å hjelpe barn til å håndtere nettet på en mer hensiktsmessig måte.
Her er en grundigere gjennomgang av mine argumenter.
Aftenpostens debatt finner du her:http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2724464.ece
Nettreglene tar ikke hensyn til at nettbruk og kompetanse varierer med alder. I motsetning til hva Tryggbruk later til å tro, så bruker barn nettet forskjellig i ulike faser av livet. Dette viser utallige forskningsprosjekter. Poenget mitt er derfor at vi trenger å utvikle mer presise regler tilpasset barn på ulike alderstrinn, særlig for barn yngre en 12 år fordi de er unge og mer sårbare enn de eldre. Dette er også en gruppe vi vet lite om noe jeg også presiserer (som medforfatter) i rapporten What Do We Know about Children’s Use of Online Technologies? A Report on Data Availability and Research Gaps in Europe, se http://www.eukidsonline.net/ Samtidig må vi erkjenne at barn over 10-12 år er mer autonome på Internett. De må også få lov til å være det, og de trenger derfor hensiktsmessige regler som gjør at de kan være de de faktisk er.
Nettreglene oppfordrer til anonymitet uansett situasjon og kontekst på Internett. Mitt hovedpoeng er at nettreglene per i dag er upresise. Nettreglene må heller begynne å ta tak i konkret risikoatferd på nettet, som aktiviteter i anonymbaserte fora, åpne chattesteder og spekulative nettsteder som penest.no og deiligst.no hvor barn kler av seg, og er til dels nakne (Staksrud og Brandtzæg et al., 2008). Anonymitet i seg selv er ingen løsning på risikoproblemer på nettet. Å oppfordre til anonymitet kan isteden senke terskelen for å bruke denne type nettsteder. Barn må i stedet oppfordres til å bruke ikke-anonyme nettsteder og være tilstede der med åpen identitet.
Det er uklart hvilke sammenhenger nettreglene skal benyttes. Dessverre er ”sammenhengen reglene brukes i” fra både Tryggbruk og Redd Barna uklare for meg som har forsket på barn og medier i over 8 år. Hvordan kan da dette være klart for barn i alderen 0-18 år eller deres foreldre? På Tryggbruks nettsider står følgende: ”På nettet kan alle lese det du legger ut på åpne sider. Derfor er det viktig at du bruker kallenavn eller nick på nettet, slik at du kan være anonym”. For de som leser dette kan det vanskelig tolkes på en annen måte en at hovedregelen for å være på nettet er at du er anonym. Dette forsøker Tryggbruk å tilbakebevise i Aftenposten 22. oktober, men da må de også skrive dette på nettsidene sine. Og til og med poengtere det i nettreglene, men nei da. Ingen skjønner at det er det de egentlig mener, hvis det ikke står på nettsidene deres og inn i reglene. Konsekvens: I dag blir barn i alderen 0-18 (som følger disse reglene) fratatt muligheten til å ha en egen blogg eller egen nettside under eget navn.
Nettreglene hevder feilaktig at det å publisere personlig informasjon er forbundet med særlig risiko. Flere sentrale forskningsstudier fra USA viser at det ikke er noen sammenheng mellom risiko og det å oppgi personlig informasjon som navn, adresse osv på Internett. Den ferskeste amerikansk studien på området er publisert i anerkjente Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine (Ybarra et al., 2007). Denne fant ikke noen sammenheng mellom økt risiko og det å være åpne om personlig informasjon på nettet blant 10-17 åringer, og betviler derfor grunnlaget for å råde barn til å være forsiktig med dette. Andre studier finner også dette, se http://unh.edu/ccrc/internet-crimes/papers.html Men, igjen, jeg oppfordrer altså ikke barn til spredning av personliginformasjon i alle kontekster på nettet. Nettet er komplekst. Og i anonymbaserte fora oppfordrer jeg barn til å la det være. Likevel viser dette at spredning av personlig informasjon i seg selv ikke trenger å være farlig, slik Redd barna hevder.
Hovednettregelen må ikke være at man skal være anonym: Like lite som vi oppfordrer til anonymitet i det virkelige liv, bør vi også gjøre dette på nettet. Debatten viser hvor uendelig komplekst personvern er og man må selvfølgelig oppfordre barn til tenke igjennom hva de legger ut av personlig informasjon, og det er jo hele mitt poeng. Jeg mener derimot at man i større grad gjør gjennomtenkte valg når man får lov til å være den man er. Å oppfordre barn til å ha multiple personligheter på nett, gjør dette vanskelig. Samtidig ser vi at skillene mellom det virkelige livet og det livet vi lever ut på nettet er i ferd med å smelte sammen (Se nettsamfunn som facebook, origo etc). Det derfor er svært uhensiktsmessig å være anonym på nettet. I tillegg vil en ikke-anonym omgang føre til at den enkelte bruker tenker seg om to ganger før de mener noe eller laster opp innhold på nettet i form av bilder eller videoer. Dessverre er fordelene knyttet til nettsynlighet i liten grad diskutert i norsk offentlighet, som ensidig har fokusert på risiko knyttet til økt synlighet på nett. I noen sammenhenger kan det selvfølgelig være grunn til å være anonym, akkurat som i våre fysiske liv. Jeg ønsker altså ikke å nekte barn eller andre å få lov til å være anonyme (slik Tryggbruk hevder). Barn skal ha lov til å være anonyme når det er behov for det, for eksempel hvis man spør om ubehagelige og ømtålige tema (se i Brandtzæg og Stav, 2004). Men hovedregelen må være at man er åpen om sin identitet på nettet. Dessverre er hovedregelen anonymitet i nettvettregelen og det er det som er mitt poeng.
Nettreglene fremmer anonymitet noe som kan være farlig og føre til uhemmet atferd: Anonym atferd som ”default” eller hovedregel på nettet kan være farlig. Dette fordi anonyme føler en falsk trygghet og de opptrer mer uhemmet. Dette ser vi stadig eksempler på i chat-rooms og mer obskure nettsteder del nettsider. Anonymitet gjør at terskelen for å benytte slike steder er større og dermed øker sannsynligheten og fremme kontakten mellom ungdom og pedofile, noe min egen forskning på nett- og nettsamfunnsbruk tyder på. Av 1200 ungdommer som begrunnet hvorfor de hadde sluttet å bruke et nettsamfunn helt eller mindre enn før, fant jeg at den fjerde viktigste grunnen var seksuell trakassering, ca 10 % av utvalget. Dette var i all hovedsak jenter som var i anonymbaserte nettsamfunn. Jeg kunne ikke finne samme tendens i nettsamfunn hvor man stod frem med fullt navn. Annen forsking viser også lignende funn fra anonyme fora (Kaare og Brandtzæg et al., 2007). Velkjent forskning fra sosial psykologien tilbake til 60-talle viser at mennesker og barn depersonaliseres når de er anonyme. De mister hemninger og utviser en mer uansvarlig atferd (se Zimbardo og Milgram). Ved anonymitet slipper vi å stå til ansvar for egne handlinger. Så kan man også spørre seg om hvor anonym man egentlig er på nettet. Kompetansen hos barn til å opptre anonymt heller enn halvanonym kan diskuteres. I dag har ungdom profiler på flere steder, både anonyme og ikke anonyme, på blink, nettby, facebook, de har gjerne en blogg etc,. De bruker ofte samme nick alle stedene og en eller annen plass vil nick og navn kunne kobles sammen. I mange tilfeller kan man også finne ut hvem som skjuler seg bak et nick. Mange kan derfor tro de er anonyme uten at de er det. I tillegg vil en anonym tilværelse på nett gi en falsk trygghet som igjen kan føre til at man oppretter kontakt med mennesker man ikke burde ha kontakt med. Så FNs barnekonvensjon om ”å ferdes trygt i mediene” må ikke forveksles med at barna skal være anonyme, tvert i mot.
Nettreglene dreper muligheter for utvikling av digital kompetanse I dag sees sosial medier og Internett som en sentral læringsarena for barn og unge, hvor samarbeid og delingskulturen står helt sentral, noe også Kunnskapsminister Solhjell poengterte på konferansen ”Sosiale medier og læring” ved Universitetet i Oslo 16. oktober. Dessverre vil en utnyttelse av delingskulturen gå i stå om barna er anonyme på Internett. Nettvettregler skal både lære og bevisstgjøre barna, deres foreldre og skolen om hvordan de og barn i aldrene 0-18 skal forholde seg til Internett. Det er derfor avgjørende at disse reglene utformes så presist som mulig og at de snarest fjerner reglen om anonymitet og at en ikke kan publisere bilder av seg selv på Internett. Barn og unge i alderen 10-12 år og oppover må få lov til å utnytte nettets potensial for samarbeid, læring og deltagelse, dette er umulig om de fortsatt skal fremstå som anonyme på Internett.
Barna må få lov til å være den de er…også på nettet, bare slik kan vi få ansvarlige nettbrukere.
Referanser er flyttet til kommentarfeltet pga tekniske problemer